NoReFo-konferansen 1.–2. desember 2022
Rom N-107, Hulda Garborgs hus, Campus Ullandhaug, Universitetet i Stavanger
Rommet ligger i den nye delen, lengst til høyre (øst) når man kommer til hovedinngangen: Kart.
Transport: Buss 6 og X60 fra sentrum bruker ca 15 min. fra Stv. Bussterminal. Gå av på holdeplassen UiS Øst. Hulda Garborgs hus er lenger opp i ‘bakken’, et par minutters gange. Se kart på nett eller kart på søyle ved busstoppet. Bil: Parkering ved Hulda Garborgs hus. P-tillatelse: Kontakt geir.skeie@uis.no.
Paperpresentasjoner: Forbered 20 minutter presentasjon for å få tid til kommentarer og samtale.
Program torsdag 1. desember
1015 – Registrering og mingling
1100 – Lunsj
1200 – Konferanseåpning med hilsen fra Universitetet i Stavanger
1210 – Presentasjon av FoU-virksomheten ved UiS
Status for og utvikling av utdanningsprogrammer innenfor NoReFos fagfelt
1230–1345: Presentasjon ved Audun Toft, gruppediskusjon og plenum
Parallellsesjoner
1400–1530:
| Sesjon A: Rom N-107. Chair: Marie von der Lippe | Sesjon B: Rom O-104. Chair: Kåre A. Fuglseth | ||
| Ine Bratsvedal | Studentaktiv RLE-undervisning i barnehagelærerutdanninga | Oddrun M. H. Bråten | Metodeutvikling i InDeep |
| Øyvind Soltun Andreassen | Uenigheter som ressurs i KRLE-lærerutdanning | Synnøve Markeng | KRLE-læreres oppfatninger om undervisning om Koranen |
| Renate W. Banschbach Eggen | Religionslærerutdanning i Tyskland | Gunnfrid Ljones Øierud og Espen Schjetne | Bidrag fra Den norske kirke i KRLE-undervisning |
Tema
1530–1545: Kaffe/te/noe søtt
1545–1630: 10 uløste problemer: KRLE & Religion og etikk, 2020–2030
Inge Andersland og Knut Aukland: Presentasjon og diskusjon
Opprykk til professor
1630–1700: Svein Sando
Årsmøte NoReFo
1715 – Egen innkalling
1930 – Konferansemiddag
Middagen er på restauranten Ask og Embla på Arkeologisk Museum, som er del av Universitetet i Stavanger. Museet ligger ikke langt fra Stavanger sentrum. Mat og alkoholfri drikke dekkes av UiS.
Program fredag 2. desember
0845 – Kaffe
Tema
0900–1000: Chair: Ole Andreas Kvamme
Fagdidaktikk nå – ståsteder og bevegelser
Innledning ved Trine Anker og Kåre Fuglseth
Læreverk i KRLE og religion og etikk i LK20
1015–1045: Nye lærebøker i KRLE og religion og etikk i LK20
Amina Sijecic Selimovic og Jørg Arne Jørgensen
Parallellsesjoner
1100–1200:
| Sesjon A: Rom N-107. Chair: Geir Skeie | Sesjon B. Rom N-106. Chair: Audun Toft | ||
| Elisabet Haakedal | Elevtekster fra barneskolens religions- og livssynsfag 1955-2017: Et bokprosjekt og et elektronisk arkiv | Marie von der Lippe og Trine Anker | Det risikofylte læringsrommet – Undervisning om kontroversielle tema og kompetanseheving i skolen |
| Sebastian Tjelle Jarmer | Religionskritikk i klasserommet: Innhold, aktivitet, produkt | Christian Lomsdalen | Fritaksretten, noen lærerperspektiver |
1200 – Lunsj
Parallellsesjoner
1300–1430:
| Sesjon A: Rom N-107. Chair: Birgitte Lerheim | Sesjon B: Rom N-106. Chair, Renate W. B. Eggen | ||
| Anders Aschim | Statusrapport fra FAITHED-prosjektet | Geir Skeie og Kirsten Grönlien Zetterqvist | Eksistensielle spørsmål og svar som nytt kjerneelement i KRLE og religion og etikk |
| Andrew Thomas | Pedagogiske verdier etter Corona | Kristoffer Løkken Økland | Nyanserende eller andregjørende? – En diskusjon av unge jøders opplevelse av å bli inndratt som representanter i undervisningen om jødedom |
| Ole Henrik Borchgrevink Hansen og Audun Toft | Selma og jakten på den perfekte tro – et medialiseringsblikk på NRK som leverandør av undervisningsressurser | Ole Andreas Kvamme | Religions- og livssynsdidaktiske implikasjoner av bærekraft som utfordring |
1430: Avslutning, oppsummering
Sammendrag, torsdag 1. desember
Parallellsesjon kl 1100-1200
Sesjon A
Ine Bratsvedal, DMMH
Studentaktiv RLE-undervisning i barnehagelærerutdanninga
På DMMH gjennomfører vi et prosjekt i RLE (og matematikk) hvor vi bruker og forsker på studentaktiv undervisning. Vi vil undersøke om vi i større grad lykkes i å få studentene til å komme forberedt til undervisning, til å delta aktivt i undervisningsøktene og undersøke om det endrer studentenes oppfatning av eget læringsutbytte.
Jeg ønsker å gjøre en kort presentasjon av dette prosjektet, men hovedsakelig diskutere og utveksle erfaringer, tips og triks i forbindelse med bruk av studentaktiv undervisning i RLE.
Øyvind Soltun Andreassen, NTNU
Uenigheter som ressurs i KRLE-lærerutdanning.
Kjerneelement 2 i den nye læreplanen inviterer uenigheter om hvordan religioner og livssyn skal defineres og forstås inn i kjernen av faget. Ulike syn, definisjoner, normer og definisjonsmakt skal brukes som ressurser for elevers læring og forståelse.
Dette ressursperspektivet på uenighet (Andreassen & Jørgensen, 2022) ligger til grunn for en pågående utvikling av to læringsdesign, rettet mot KRLE-lærerstudenter. I det ene brukes metodologiske ulikheter og uenigheter som ressurs for masterstudenter som er i tidlig fase av planlegging av sine avhandlinger. Gjennom å utvikle kort som representerer dem selv som forskere, i tillegg til kort som representerer fiktive medforskere med alternative tilnærminger, engasjeres studentene i samtaler om ulike metoder og metodologier som kan være relevante for egne avhandlinger.
I det andre designet brukes uenigheter om kjønnsidentitet som ressurs for økt forståelse for hva kjønnsidentitet er/kan være. Gjennom kritisk arbeid med et utvalg aktører i relevante samfunnsdebatter, er målet å oppøve evne til forståelse og vurdering av de ulike linsene som debattaktørene ser slike spørsmål gjennom. Parallelt skal studentene arbeide refleksivt med sine egne linser i møte med disse temaene.
Renate W. Banschbach Eggen, NTNU
Religionslærerundervisning i Tyskland
I slutten av september skal jeg på en konferanse i Tyskland «Heidelberger Konsultation: Religionslehrer*in im 21. Jahrhundert» som har fokus på religionslærer-utdanningen i Tyskland. Konferansen skal samle både beslutningstakere, forskere, lærere og studenter for å diskutere religionslærer- utdanningen i Tyskland – med tanke på utviklingen fremover.
Jeg skal selv ha en presentasjon av religionslærerutdanningen i Norge («Die Bildung von Religionslehrer:innen in Norwegen“). Men i denne presentasjonen er det erfaringer og refleksjoner knyttet til religionslærerutdanningen i Tyskland som jeg tar med meg fra konferansen.
Sesjon B
Oddrun M. H. Bråten, NTNU
Metodeutvikling i InDeep
«Innovation in ‘deep learning’ with Social, Religion and Worldviews studies», InDeep er tre prosjektsøknader til NFR. Søknadene hadde sitt utspring i Universitetskoleprosjektet Menneske og verden (MOVe), initiert av to lærere. Prosessen har generert en prosjektgruppe, som i et evalueringsmøte i juni 2022 bestemte å gå videre med prosjektet til tross for manglende støtte fra NFR. I denne presentasjonen ser jeg nærmere på utviklingen av forskningsmetode/ design i prosjektet. Mens MOVe karakteriseres av en gradvis utvikling av metodetenkning ut fra behov og ressurser, karakteriseres søknadene av svært detaljerte planlagte metodedesign i forkant av at prosjekt settes i gang. InDeep sin detaljerte beskrivelse av metodedesign kan imidlertid ikke gjennomføres helt som beskrevet uten de omsøkte midlene. Jeg spør: Hvordan en metodologi som utvikles basert på «det mulige» kan sikre at forskningen holder høy kvalitet? Er det greit om metodedesign (i utdanningsforskning) er noe som utvikles i prosjektets gang?
Synnøve Markeng, Høgskolen i Innlandet
KRLE-læreres oppfatninger om undervisning om Koranen
I norsk kontekst finnes det en del forskning på undervisning om fortellinger og om Bibelen, men mindre på den islamske skrifttradisjon. Desto mindre vet vi om hvordan lærere forholder seg til det James Watts (2019) omtaler som den ekspressive dimensjonen ved religiøse tekster, som i forbindelse med Koranen vil si praksiser og verbale uttrykk som resitasjon og bevegelser i bønn. Basert på fire semistrukturerte intervjuer med KRLE-lærere, vil jeg presentere foreløpige resultater for å diskutere problemstillingen Hva er læreres uttrykte oppfatninger om undervisning om Koranen, med et spesiell vekt på koranresitasjon? Lærerne uttrykker i all hovedsak at de ikke har undervist om koranresitasjon og heller ikke tror de ville vist det i klasserommet. Den ene som vurderer det begrunner det med et ønske om å «utfordre seg selv». Med andre ord uttrykker lærere en nøling og en usikkerhet, men også refleksjon over mulighetene som ligger i dette. Ifølge Fives og Buhles (2012) kan læreres oppfatninger (teacher beliefs) fortelle hvilke ideer om faget, innholdet eller metodene som påvirker valgene lærere tar. Analysene (under arbeid) peker mot tre kategorier som kan forklare usikkerheten: 1) Pedagogiske vurderinger, 2) religiøse tekster forstått som meningsinnhold, og 3) mangfoldskompetanse og likebehandling.
Gunnfrid Ljones Øierud, USN og Espen Schjetne, Høgskolen i Østfold
Bidrag fra Den norske kirke i KRLE-undervisning
Rammene for bidrag fra Den norske kirke (Dnk) inn i skolens religionsundervisning er markert endret de siste tiårene. Likevel har Dnk et betydelig tilbud til skolene, og flere steder benytter skolene seg av dette tilbudet på ulikt vis. Vi ønsker å presentere vår forskning på KRLE-undervisning der representanter fra Dnk bidrar. I prosjektet er vi interessert i hva som skjer i slike opplegg og hvordan de erfares og reflekteres rundt fra både skolens og kirkens side. Vi har så langt gjennomført tre casestudier der enten skoleklasser har kommet og deltatt på et undervisningsopplegg i Den norske kirke eller en representant for Den norske kirke har bidratt inn i KRLE-undervisningen på skolen. I alle tre tilfellene dreier det seg om klasser på mellomtrinnet. Vi har observert undervisningen og intervjuet lærer, elever og den kirkelige medarbeideren som har gjennomført undervisningen. Vi ønsker å legge fram noen foreløpige funn og få innspill til videre arbeid fra NoreFos medlemmer.
Tema kl 1530-1620
10 uløste problemer: KRLE & Religion og etikk, 2020-2030
Inge Andersland, HVL og Knut Aukland, OsloMet
I løpet av høsten 2019 og våren 2020 satt en gruppe på syv lærerutdannere og lærere seg ned for å svare på følgende spørsmål: Hva kan sies å være de største utfordringene fagfeltet står overfor de neste ti årene? Gruppen bestod av redaksjonsmedlemmer i KRLEpodden og sluttproduktet ble en liste over ti uløste problemer utbrodert i en rapport som ligger åpent på KRLEpoddens hjemmeside.
Ideen bak prosjektet var å gjøre et spennende og annerledes formidlingsprosjekt som kunne fylle ulike funksjoner:
• Prøve ut en ny idé
• Utprøving av ny metode (delfimetoden) lite kjent i vårt fagfelt
• Faglig samtalestarter
• Inspirere til forskning
• Inspirere studenter til aktuelle tema for FoU-oppgaver og masterprosjekter
• Inspirere til refleksjon over egen undervisning
• Nå et publikum utenfor akademia
o skape oppmerksomhet rundt andre deler av faget enn kristendommens plass
o synliggjøre debatter blant de som jobber med fagene
Nå, to år og en global pandemi senere, får vi endelig anledning til å presentere prosjektet for NoReFo. Hva oppnådde vi egentlig? Er prosjektet nyttig for fagfeltet? Vi inviterer NoReFo til gruppearbeid og felles diskusjon etter presentasjon.
Sammendrag, fredag 2. desember
Tema kl 0900-1000
Fagdidaktikk nå – ståsteder og bevegelser
Hva er forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag og hvordan forholder fagdidaktikken seg til skolens sentrale oppgaver knyttet til undervisning og danning? I denne sesjonen samtaler vi om fagdidaktikkens funksjon og posisjon, aktualisert av revideringen av skolefagene KRLE og religion og etikk i LK20.
Innledning ved Trine Anker og Kåre A. Fuglseth
Trine Anker, MF
Religionsdidaktikk er læren om hva, hvordan og hvorfor vi underviser om religion og livssyn, hvilken kunnskap som kommer til utrykk og hvilken makt det ligger i ulike representasjoner av kunnskap. Fagdidaktikken omhandler også undervisningsmetodiske innganger til skolefaget samt kritiske analyser av disse. I skolefaget religion og etikk/KRLE er etikk og filosofi inkludert. I tillegg står pedagogisk tenkning sentralt for å jobbe med didaktiske utfordringer. Med andre ord hviler religionsdidaktikk på mange og ulike vitenskapsfag. Dette gjenspeiles i den nye læreplanen gjennom et stort utvalg av temaområder og metoder. Læreplanen er en såkalt kompetanseplan som i liten grad spesifiserer faginnhold. Dette gir lærerne mange valg og er en utfordring for faget fremover.
Kåre A. Fuglseth, Nord universitet
Mi oppfatning av forholdet mellom vitskapsfag og skulefag følgjer eit klassisk danningsideal der alle skulefag blir støypte med dette idealet for auge. Skulefag KRLE-faget i LK20 er uklar når det gjeld dette idealet, medan overordna del (2. del) er klår nok. Historisk veks danningsidealet ut av antikkens førestellingar om paideia og modernismens frigjeringsprosjekt frå tradisjon og frå innsikt i liberalismens dilemma og kritisk teori. Sentralt i fagdidaktisk grunnlagsrefleksjon er ideen om “skule” i moderne tid som sanningssøkjande institusjon, vi føreset at det finst kunnskap, dvs. velgrunna, sanne overtydingar. Pedagogikk er ein overordna kategori som gjeld all oppseding (paideia), didaktikk er det som gjeld samanhengen mellom føremålet, innhaldet og arbeidsmåter i undervisninga. Fagdidaktikk er teori/praksis om faget eller undervisningsemnet i skulen, men ein kan trekkje ut felles utfordringar og løysingar i allmenndidaktikken. Skulefaga har alltid fleire kjelder, basisfaga frå universiteta er berre éi av desse kjeldene.
Parallellsesjon kl 1100-1200
Sesjon A
Elisabet Haakedal, UiA
Elevtekster fra barneskolens religions- og livssynsfag 1955-2017: Et bokprosjekt og et elektronisk arkiv.
Jeg vil fortelle om de to delene av dette fou-arbeidet som forhåpentligvis vil være i sluttfasen (kanskje fullført) når vi møtes i Stavanger.
Sebastian Tjelle Jarmer, MF
Religionskritikk i klasserommet: Innhold, aktivitet, produkt
I dette paperet diskuterer jeg et empirisk bidrag til forskningen om religionskritikk ved å drøfte videregåendelæreres refleksjoner og praksiser tilknyttet religionskritikk. Lærere i Religion og etikk, i videregående skoler, er pålagt av læreplanen (LK20) å undervise om religionskritikk, men får lite detaljer om hvordan det skal gjøres i praksis.
I faglitteraturen vises det også til spenninger tilknyttet religionskritikken. Noen mener religionskritikk er svært viktig, i og med at det kan føre til konstruktive refleksjoner, diskusjoner og stillingstagning omkring religiøs endring, makt, og verdier. Religionskritikk kan også føre til produktiv self-refleksivitet, ifølge noen forskere. Andre mener at religionskritikk kan være problematisk, fordi tematikken raskt kan bli personlig og vanskelig. I tillegg er religiøse i Norge, ifølge noen, allerede i en utsatt posisjon, som kompliserer undervisning om religionskritikk i klasserommet. Jeg diskuterer her, basert på tolv semi-strukturerte intervjuer med lærere og observasjoner av to planlagte undervisningstimer om religionskritikk, hva lærere ligger i begrepet religionskritikk; hvordan de gjør religionskritikk; og hva de mener religionskritikk skal gjøre.
Sesjon B
Marie von der Lippe, UiB og Trine Anker, MF
Det risikofylte læringsrommet – Undervisning om kontroversielle tema og kompetanseheving i skolen
Utdanningspolitisk knyttes undervisning om kontroversielle tema til demokrati og medborgerskap (CoE 2015; Udir 2020). I skolereformen Fagfornyelsen (2020) er demokrati og medborgerskap løftet frem som et sentralt kompetanseområde, og det vektlegges at elevene må øve seg på å ta andres perspektiv og å håndtere uenighet for å utvikle demokratisk medborgerskap. Det krever også at lærere kan håndtere uenighet når den oppstår i klasserommet. Det vi har mindre kunnskap om er hvilken kompetanse lærere har behov for i møte med kontroversielle spørsmål i skolen, både i planlagt undervisning og i mer spontane situasjoner.
I dette prosjektet vil vi undersøke følgende forskningsspørsmål:
- hvilke temaer oppfattes som kontroversielle i skolen og hva gjør at det blir kontroversielt?
- hvilke erfaringer har lærere med kontroversielle tema i skolen og i egen undervisning, og når blir noe kontroversielt?
- hvilken kompetanse trenger lærere og lærerstudenter for å håndtere kontroversielle spørsmål i en skole preget av økende mangfold og rettsliggjøring knyttet til subjektive krenkelser?
Studien er kvalitativ og bygger på fokusgruppeintervjuer med lærere og lærerstudenter, samt observasjon av undervisning i religionsfaget både i ungdomsskolen og på videregående trinn. Utvalget består av lærere som har tatt videreutdanning i didaktikk med vekt på undervisning om kontroversielle tema, og lektorstudenter på masternivå. Formålet med prosjektet er å få økt innsikt i hvilke spørsmål som oppfattes som kontroversielle i skolen, hva kontroversielle spørsmål i undervisningen kan bidra med i elevenes læring, hvilken kompetanse (fremtidige) lærere trenger for å håndtere uenighet og konflikt i undervisningen, samt identifisere didaktiske muligheter som ligger i det risikofylte læringsrommet.
På Norefo vil vi si noe overordnet om prosjektet og presentere noen funn fra fokusgruppeintervjuer med lærerne.
Christian Lomsdalen, UiB
Fritaksretten, noen lærerperspektiver
Christian Lomsdalen er stipendiat i religionsvitenskap/-didaktikk knyttet til lektorutdanningene ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Doktorgradsprosjektet hans har som mål å utforske enkeltlæreres og skolers praksis knyttet til fritaksretten i grunnskolen slik vi finner den i Opplæringsloven §2-3a. Lomsdalen har fra tidligere blant annet mastergrad i religionsvitenskap fra Universitetet i Bergen fra 2019 om klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene knyttet til samme paragraf. Fritaksretten i grunnskolen gir foreldre, og elever over 15 år, en mulighet til å ikke delta i opplæringsaktiviteter i skolen som de anser som deltagelse i en annen religion og livssyn eller som de opplever som i strid med eget livssyn eller religion. Lomsdalen vil presentere funn fra fokusgruppeintervjuer med lærere, og de perspektivene som kommer frem i dette materialet. Dette vil diskuteres opp mot pedagogiske perspektiver og de teoretiske perspektivene vi finner i religionssosiolog Lars Laird Iversens konsept om Uenighetsfellesskapet.
Parallellsesjon kl 1300-1430
Sesjon A
Anders Aschim, Høgskolen i Innlandet
Statusrapport fra FAITHED-prosjektet
Prosjektet «Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge» (FAITHED) studerer barn og unge med bakgrunn i religiøse minoriteter i Norge og deres forhold til religionsundervisning i eget trossamfunn og i offentlig skole. Prosjektperioden er 2021-2025. I løpet av skoleåret 2022-2023 samler vi data i katolsk og muslimsk trosopplæring, samt i den offentlige skolen, både i urbane og rurale strøk i Sør-Norge. På dette stadiet ønsker vi å dele foreløpige erfaringer og refleksjoner, og å motta innspill.
Andrew Thomas, Høgskolen i Østfold
Pedagogiske verdier etter Corona
Hva har Corona fortalt oss om inkluderende skoler? Pandemien viste oss aktualiteten i de to teknologiene som Foucault påstod var sentrale for Europeiske samfunn. I et kurs fra 1975, og igjen i sin bok om fengselets historie (som også behandler skolehistorie), skilte han mellom modellene for å behandle spedalske, og pesten. Den første holder de syke og smittsomme utenfor byen for å behandle dem ved murene, og den andre innser at smitten allerede er blant oss, så kropper må testes og kontrolleres. De to i sin tur tilsvarer det vi kjenner som innreisekarantene og smittesporing. I medisin og pedagogikk viser det seg at vårt samfunn behandler problemer administrativt i tillegg til fagspesifikt. Vi kan nemlig også se disse to modellene i skole: en verdiladet bevegelse fra spedalsk til pest hos «inklusive skolene» etter Salamanca (1994), vurdering for læring, og norske praksiser om spesialundervisning. Det å ramme inn disse verdibaserte og forskningsbaserte tiltak på denne måten gjør det mulig å identifisere og drøfte verdiene og elevsynet i dem. Hvis testing er betingelsen for vår inkludering kan vi ikke uten videre hate testing og elske inkludering. Vi må heller se hva inkludering koster, og hva testing kjøper oss.
Ole Henrik Borchgrevink Hansen, Høgskolen i Østfold og Audun Toft, MF
Selma og jakten på den perfekte tro – et medialiseringsblikk på NRK som leverandør av undervisningsressurser
Presentasjonen tar utgangspunkt i artikkelen “Mediatised human rights education: the (challenging) role of the Norwegian Broadcasting Corporation” (https://humanrer.org/index.php/human/article/view/4451).
Artikkelen analyserer kritisk “Selma og jakten på den perfekte tro” som er en programserie produsert av NRK Super for bruk i 5.-7 trinn I KRLE, og det tilhørende undervisningsopplegget som er lagd av Redd Barna – i samarbeid med NRK Super. Serien og opplegget dreier seg om å utforske ulike religioner og livssyn og om temaet barns religionsfrihet. Med utgangspunkt i medialiseringsteori og menneskerettigheter og MR-undervisningsteori, og med støtte i intervjuer med aktørene, argumenterer artikkelen for at temaet som behandles – religionsfrihet – operasjonaliseres i tråd med journalistiske kriterier. Serien og opplegget viser også en tydelig vektlegging av barns autonomi på religionsfeltet, og at foreldre ved flere tilfeller fremstilles som en hindring for barns religionsfrihet. Opplegge bærer m.a.o. preg av å ikke i tilstrekkelig grad balansere barns og foreldres religionsfrihet. Dette er problematisk både ut fra et menneskeretsundervisningsperspektiv og fra et KRLE-perspektiv. Bruk av medieproduksjoner i KRLE er mye brukt i skolen. Dette taler for viktigheten av kritisk bevissthet hos lærere når de bruker undervisningsmateriell laget av medieaktører i klasserommet.
Sesjon B
Geir Skeie, UiS og Kirsten Grönlien Zetterqvist
Eksistensielle spørsmål og svar som nytt kjerneelement i KRLE og religion og etikk
«Utforskning av eksistensielle spørsmål og svar» er et kjerneelement i KRLE og RE faget. Denne terminologien er imidlertid ikke etablert og har ingen bakgrunn i tidligere læreplaner. Det er derfor usikkerhet om hva det kan bety og dermed om hvordan man skal arbeide med dette i skolen. For å bidra til en diskusjon om dette har Kirsten Grönlien Zetterqvist og jeg forsøkt å «definere» hva eksistensielle spørsmål kan bety, inspirert av den eksistensialfilosofiske tradisjonen, hvor terminologien har sitt utgangspunkt. Vi bruker særlig Heidegger og Simone de Beauvoir, men vårt forsøk på «operasjonalisering» er ikke avhengig av at man er fortrolig med eller identifisere seg med eksistensialfiosofien. I korthet går det ut på at et eksistensialt spørsmål forutsetter 1) en person med erfaringer 2) som spør, 3) at dette spørsmålet er viktig for vedkommende, 4) at det kan formuleres et spørsmål med et innhold, 5) at det foreligger en situasjon spørsmålet relateres til. Jeg vil gjøre greie for dette og si noe om mulige konsekvenser for religionsdidaktikken.
Kristoffer Løkken Økland, Universitetet i Bergen
Nyanserende eller andregjørende? – En diskusjon av unge jøders opplevelse av å bli inndratt som representanter i undervisningen om jødedom
I sin studie av hvordan jøder fremstilles i norske lærebøker til religionsfaget i ungdomsskolen, finner Tyson Herberger og Anders Aschim (2021) at jøder hovedsakelig fremstilles som ortodokse og askenasiske. De frykter at fremstillingene kan reprodusere fordommer om jøder, og gjøre at spesielt ikke-ortodokse jøder føler seg usynliggjort og utilstrekkelige (Herberger & Aschim, 2021, s. 16–17). Lærebøkene mangler perspektiver på levd jødedom og unge jøders liv. Men bøkene får ikke nødvendigvis siste ord hvis læreren tar grep for å nyansere fremstillingen. Flere av de unge jødene jeg har intervjuet til min avhandling om unge jøders skoleerfaringer, ble spurt av læreren sin om å fortelle om jødisk liv for klassen. Lærerne ville gjerne at ungdommenes klassepresentasjon skulle nyansere lærebøkenes fremstilling av jøder og jødedommen. Men hva sier ungdommenes erfaringer om hvorvidt dette lykkes? Følte de seg bedre representert og forstått eller mer andregjort av å bli fremhevet som representanter for sin gruppe på klassen? I dette paperet diskuterer jeg de mulige følgene det har for elever å bli inndratt som representanter for sin gruppe i undervisningen.
Ole Andreas Kvamme, UiO
Religions- og livssynsdidaktiske implikasjoner av bærekraft som utfordring
Mange av vår tids globale samfunnsutfordringer er i dag samlet i FNs bærekraftsagenda. Det gjelder både økologisk krise, klimakrise, global urettferdighet og utfordringer knyttet til å leve godt sammen på tvers av forskjeller. I stigende grad forstås disse utfordringene som noe som angår skole og utdanning. I LK20 har dette fått et tydelig uttrykk ved at bærekraftig utvikling er skrevet inn som et tverrfaglig tema i en rekke fag, blant annet i KRLE og religion og etikk.
Normative og etiske implikasjoner av dette er adressert i faglitteraturen, både innenfor etikkdidaktikk og bærekraftdidaktikk. I dette paperet utforsker jeg mulige implikasjoner for religions- og livssynsdidaktikk. Jeg vil ta utgangspunkt i noen etablerte fagdidaktiske posisjoner og på grunnlag av dette nærme meg et kritisk-konstruktivt riss av en religions- og livssynsdidaktikk i ei tid med bærekraftkriser.