Abstrakter NoReFokonferanse 2024

I dette innlegget vil vi presentere erfaringer fra vårt arbeid med undervisningsmetodikken Utforskerne (engelsk: RE-searchers) ved Universitetet i Stavanger. Siden 2021 har denne tilnærmingen gradvis blitt innført i undervisningen i religionsdidaktikk i PPU- og lektorutdanningen, og stått sentralt i vårt arbeid med LK20. Det er særlig måten Utforskerne inviterer til både elev- og studentaktivitet, og retter oppmerksomhet mot utforsking av religioner og livssyn med bruk av ulike metoder, som har vært vektlagt. En hovedhensikt med Utforskerne er å bidra til økt forståelse for hvordan kunnskap om religioner og livssyn produseres. Måten det legges til rette for dybdelæring og kritisk refleksjon rundt kilder og metoder til religions- og livssynskunnskap fremheves ofte i denne sammenhengen. Med utgangspunkt i våre undervisningserfaringer og analyser av noen utvalgte studentoppgaver, ser vi nærmere på hva slags muligheter og utfordringer denne metodikken har bragt med seg. Vi spør blant annet: Hvordan forstår studentene læreplanbegrepet «utforske», og på hvilke måter inngår det i studentenes refleksjoner rundt undervisningspraksis? Hva bidrar Utforskerne med i denne sammenhengen, og finnes det noen begrensninger? Foreløpige funn er at tilnærmingen har bidratt til å løfte metarefleksjoner rundt dybdelæring og kritisk tenkning, men at det fortsatt er en vei å gå når det gjelder mangfoldsperspektiver i undervisningen.

Utforskende undervisning og læring gjennom bruk av utForsker-metodikken i praktisk undervisning, og to skolefag er sentralt i InDeep prosjektet. En hypotese er at utforskende undervisning er egnet til å ivareta visse mål i ny nasjonal læreplan fra 2020. denne læreplanen er ideer om hva kompetanse er knyttet til ideer om dybdelæring. I den forbindelse har “utforskende metoder” blitt et begrep som diskuteres, da man ser at det å sette elevene til å utforske er noe som gjør dem sentral i sin egen læring. At de er aktive i egen læring ses som et middel for å oppnå dybdelæring. Mens ulike typer undervisningsmetoder kan sees på som utforskende, har vi benyttet oss av en spesifikk undersøkelsesbasert metode, kalt utForskerne. Den kjennetegnes ved at 1) studentene danner spørsmål for utforskning, 2) studentene velger en av fire metoder for utforskning, 3) studentene utforsker spørsmålet ved hjelp av den valgte metoden, 4) studentene vurderer funn og 5) danner nye spørsmål basert på funn, ikke ulikt hvordan forskere jobber. Fire tegneseriefigurer representerer fire sett med metoder og verdier. I denne presentasjonen vil jeg presentere og diskutere måter å bruke utForsker metodikken på, i min egen praksis som lærerutdanner.

På fjorårets konferanse presenterte jeg og Jon Magne Vestøl noen tekstressurser vi har utviklet på bakgrunn av empirisk materiale fra våre intervjustudier av tro og praksis blant henholdsvis unge muslimer og unge kristne, med henblikk på hvordan og hvorfor slike tekster kan brukes som kilder til kunnskap om religion i KRLE og RE. I år vil jeg presentere noen funn fra steg to i prosjektet, som er å teste ut bruk av ressursene i undervisning. I første omgang skal et par av tekstene brukes i undervisning om islam i RE på vg3, og jeg vil samle inn både skriftlig materiale fra arbeid med tekstene og ha samtaler med elevene om tekstene i grupper. Disse tas opp som lydopptak. Siden dette skal gjennomføres for første gang neste uke, kan jeg foreløpig ikke si noe om selve resultatene. Det samme opplegget vil bli gjennomført i tre ulike klasser. Målet med studien vil være å få informasjon om hva slags tanker og følelser disse tekstene sammen med refleksjonsspørsmål vekker hos elever i denne aldersgruppen, hva slags type kunnskap om islam og muslimer de bidrar til, og mulige styrker og utfordringer ved å bruke disse og lignende tekster i religionsundervisning.

Artikkelen diskuterer perspektivtaking i etikkdidaktikken, hvordan å inkludere mer-enn-menneskelige perspektiver avdekker problemer og muligheter ved metoden, hvordan en slik perspektivtaking kan ses i sammenheng med den norske skolens danningsmandat, og hvordan dette kan se ut i etikkundervisningen. Presentasjonen vil ta utgangspunkt i første utkast til en artikkel som skrives for NorDidacticas spesialnummer om “The Other”.

Sesjon F. Rom Athene 2. Chair: Andrew Thomas

I forbindelse med at det er 10 år siden boken “RLE i klemme”, redigert av Kåre Fuglseth, kom ut, ønsker jeg også å lufte for konferansedeltakerne om det er interesse for å prøve å få til et nytt større forskningsprosjekt innen KRLE-faget hvor formålet er å undersøke hva som gjøres i og utenfor klasserommet i KRLE-faget.

Foredraget presenterer funnene fra en kvantitativ undersøkelse om norske læreres erfaringer med fritak på religiøst og livssynsmessig grunnlag. Resultatene viser at slike fritaksønsker er relativt vanlige i norsk skole, og at de fleste ønskene blir innvilget, inkludert aktiviteter som er en del av læreplanen.

Undersøkelsen, som ble utført digitalt og sendt til lærere i norske grunnskoler, mottok 555 besvarelser. Rundt 1/3 av lærerne rapporterte at de hadde mottatt fritaksønsker innenfor fagene sine de siste fem årene, mens nesten halvparten hadde mottatt fritaksønsker knyttet til utenomfaglige aktiviteter. En klar majoritet av disse ønskene ble innvilget, noe som indikerer en generell vilje blant lærerne til å imøtekomme slike forespørsler.

Resultatene viser at fritaksønsker spenner over et bredt spekter, fra KRLE-fagets skolegudstjenester til fritak fra undervisning i andre fag som Mat og helse og Kroppsøving. Dette utfordrer den tidligere antagelsen om at fritak hovedsakelig er knyttet til KRLE-faget. Videre viser funnene betydelige kunnskapshull blant lærere om fritaksretten; under 1/3 av lærerne visste at fritaksretten gjelder for alle fag. Foredraget argumenterer for at fritaksønsker er en integrert del av skolevirkeligheten og understreker behovet for bedre opplæring og økt bevissthet blant lærere om fritaksrettens rammer for å sikre at elevenes rettigheter ivaretas. Funnene indikerer også et behov for ytterligere undersøkelser.

Norske unge som har familier med innvandrerbakgrunn opplever at andre ikke aksepterer dem som norske. Dette gjelder særlig unge med ikke-europeiske røtter og muslimsk tilhørighet (Friberg 2021, Moe og Døving 2022). Hvordan og i hvilken grad bidrar læremidlene i «mangfoldsfaget» KRLE til å skape en forståelse av en mangfoldig norskhet som er like kompatibel med ulike religioner og livssyn? I multimodale analyser av tre mye brukte lærebøker for (K)RLE 5-7, utgitt 2010-2022, ser jeg på eksplisitt tematisering av religiøst mangfold, representasjon av religioner og livssyn som levd i Norge, om etikken framstilles som i tråd med verdier norsk skole skal fremme (jf formålsparagrafen), samt om de framstilles som like relaterbare og relevante. Analysene viser både at bøkene bidrar til å framstille norskhet som kompatibelt med ulike religioner og livssyn og hvordan dette skjer på ulike måter, og eksempler på det motsatte. Det sistnevnte ser vi eksempelvis når muslimsk etikk handler om å følge gitte regler som kan gå på tvers av normer om likestilling og selvstendig etisk refleksjon, mens etikk i andre tradisjoner er allment begrunnet og knyttet til omsorg for dyr og mennesker, når islam som levd i Norge knyttes primært til Oslo øst eller betoner konflikter, når kristendom, buddhisme og livssynshumanisme framstår som mer relevant og relaterbar enn andre gjennom elevoppgaver og billedbruk (jf Winje og Thomas), og når mangfold framstår som fiktivt, ikke faktisk, på grunn av billedbruk og sjanger. I framlegget vil jeg presentere analyser og diskutere noen av implikasjonene.

Da presten Niels Hviid og imamen Khaled Edwan sammen besøkte en folkeskoleklasse i Aarhus for å snakke om religion, sa en elev at hen var overrasket over at de to så ut til å være venner. Forestillinger om at de burde være uvenner kan komme fra media, men også fra skolens religionsundervisning. Ifølge læreplanene for KRLE og RE skal norske skoleelever lære om religion på individ-, gruppe- og tradisjonsnivå og om mangfoldet av og i religioner. Religiøse tradisjoner skal altså og blir behandlet som separate, adskilte av murer som hindrer interaksjon og blanding, og heller fostrer uenighet og konflikt. Hvordan kan elever da tro annet enn at interreligiøs kommunikasjon karakteriseres av oss/dem-konstruksjoner, fordommer og intoleranse? Religiøs hybriditet viser, som et motsvar på dette, at religiøse grenser også kan være interaktive og at religiøse tradisjoner kan overlappe hverandre. På bakgrunn av min forskning om rituell hybriditet blant unge, norske jøder, vil jeg argumentere for at religionsundervisning bør gi mer plass til fremstillinger av sammenblandingen av religiøse tradisjoner og praksiser, for å motvirke antagelser om at det religiøse landskapet karakteriseres av interreligiøs konflikt og religiøs polarisering

Studien utforsker bruken av den engelske utForsker-tilnærmingen (Freathy et al., 2015), og hvordan den kan rekontekstualiseres i KRLE-faget på ungdomsskolen (Bernstein, 2000). I åtte uker utforsket vi kristendommens rolle på Askøy fra 1740 og frem til i dag med elever på 8. trinn . Tilnærmingen kombinerer teori om metakognisjon (Larkin et al., 2019) og metodisk bevissthet (Aukland, 2024). Den legger vekt på at elevene skal forstå hvordan valg av metode påvirker hva vi ser og lærer om religion. Ved å introdusere elevene for utForsker-karakterene Prøve-sjøl-Petter og Se-sammenhengen-Sara, fikk de anvende ulike metodiske perspektiver. De brukte kroppen til å leve seg inn i religiøse menneskers liv og hverdag, og undersøkte hvordan fortellinger kan forme og forandre identitet og religion over tid.

Studien er en aksjonsforskningsinspirert klasseromsintervensjon. Data er samlet inn gjennom observasjonsnotat og lydopptak. Den foreløpige analysen indikerer at elevene opplevde metoden som motiverende og engasjerende, særlig det å starte læringsprosessen i kroppslige erfaringer. Vi ser også indikasjoner på metakognitiv bevissthet hos elevene. Nå vil vi presentere den ferdige analysen, samt utkast til diskusjonen. Hvilke sammenhenger finner vi mellom den metodiske vendingen i KRLE, målene i Overordnet del og denne rekontekstualiseringen av utForsker-tilnærmingen?

Noen modeller for “disaster education” presenteres, med referanse til norsk skoleverk og historiske rammer. Den pedagogiske retningen plasseres også i en nåtidig filosofisk kontekst. Til slutt diskuteres anvendelser og responser, og vi spør “Hvor dramatisk burde etikk i skolen få lov til å bli?”

I nyere tid har det skjedd flere betydelige hendelser som har preget forståelsen av jøder og jødedom. Det gjelder publikasjoner som har påpekt antisemittismens historie i Norge, og det gjelder den politiske utviklingen i Israel og den nå pågående krigen mellom Israel og Palestina. Denne utviklingen gjør at undervisning om jøder og jødedom må ta flere hensyn og sørge for å være nyansert.

I denne presentasjonen skal vi diskutere fremstillingen av jøder og jødedommen i lærebøker i Religion og utvikling. Vi vil undersøke tendenser, utvikling og endringer i fremstillingene. Gjennomgangen vil vektlegge tre momenter: fremstillingen av jødisk tro og tradisjon, fremstillingen av holocaust og staten Israel. En gjennomgående tendens i lærebøkene er at de fremstiller jødedommen som en stor fortelling fra Abraham til at Israel blir etablert som stat i 1947. En foreløpig konklusjon er at lærebøkene tross gode intensjoner blir jødedommen statisk og monokulturell.

Analysen av lærebøkene tjener som et oppspill til videre refleksjon om undervisning om jødedom i skolen. For det første vil vi argumentere for at det er nødvendig å fremheve jødisk mangfold og jødiske stemmer, for det andre at antisemittisme i Norge blir del av fortellingen om jødenes historie i Norge og til sist å gi en nyansert fremstilling av Israels moderne historie.

Prosjektet undersøker ulike forhold i skolen som tar for seg måter å presentere “jødiskhet” på. I prosjektet skal jeg analysere lærebøker for VGS3 for å se etter hva bøkene vektlegger hva gjelder det jødiske. Videre skal jeg følge undervisningsøkter utført av jødiske veivisere for å se hva de legger vekt på når de tar for seg ‘jødiskhet’ i VGS, og hvordan elevgruppen agerer i forbindelse med undervisningen om tematikken. I tillegg vil jeg utføre et fokusgruppeintervju med et utvalg jødiske veivisere for å undersøke motivasjon for arbeidet og erfaringer med skolebesøk.

<ingen abstrakt>

I dette paperet vil jeg se nærmere på forholdet mellom livssyn og bærekraft i undervisningssammenhenger. Jeg har her en dobbelt posisjon. For det første skriver jeg fra et religionsdidaktisk ståsted og er opptatt av hvordan bærekraftdidaktikken utfordrer denne fagtradisjonen. Men jeg har også et ståsted i bærekraftdidaktikken og er nysgjerrig på hvordan livssyn trekkes inn der for å begrepsliggjøre menneskelige forutsetninger for forståelse og handling. Samfunnsgeografen og klimaforskeren Karen O’Brien knytter for eksempel individuelle og kollektive livssyn til det hun kaller den personlige sfæren og er opptatt av forholdet mellom det personlige, politiske og det praktiske. Tilsvarende forbindelseslinjer mellom livssyn, forståelse og praksis kjennetegner John Valk, en sentral talsperson for å ta i bruk begrepet livssyn på det religionsdidaktiske området.
Det kan altså se ut til at livssynsbegrepet åpner for en hermeneutisk inngang til undervisning og læring; innenfor religionsdidaktikken er Ruth Flanagan og Martha Shaw sentrale eksempler på det samme. I paperet diskuterer jeg hva en slik hermeneutisk tilnærming kan bety for religionsdidaktikkens bidrag til en bærekraftdidaktikk. Jeg foreslår å forstå læringsprosesser i lys av kritisk hermeneutikk der det allmenne i danningsoppdraget ikke bare forankres i mennesker, men også involverer andre arter og livsformer.

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen aktualiserer blant annet spørsmål om livssynsbegrepets plass i KRLE og Religion og etikk. Denne presentasjonen diskuterer hva som karakteriserer det tverrfaglige temaet og hvilke utfordringer og muligheter det reiser for disse fagene. Læreplanen knytter det tverrfaglige temaet primært til kjerneelementene “eksistensielle spørsmål og svar” og “etisk refleksjon”, noe som aktualiserer spørsmål om “livssyn” og “religion” som nøkkelbegreper i vitenskapsfag og skolefag. Presentasjonen diskuterer dette og med vekt på hva livssynsbegrepet kan bidra med i fagdidaktisk perspektiv. Presentasjonen er utkast til et kapittel i en bok hvor intensjonen er å fornye kunnskapen og debatten om livssyn i skolen.

<ingen abstrakt>

Da Europarådet i 2014 gjorde det tydelig at ikke-religiøse livssyn burde integreres med religionsundervisning for å være relevant for interkulturelle kontekster, var dette kontroversielt i en rekke Europeiske land. I Norge var det som å slå inn åpne dører, siden livssynsundervisning har vært en del av et religions- og livssynsfaget siden 1997. Men hvordan ble livssynsundervisning en selvfølgelig del av faget? Hva var kontroversene da et eget livssynsfag ble innført i 1974, endret i 1987 og tatt bort i 1997? Et skille mellom livssyn forstått i super-smal, smal, vid og super-vid forstand vil bli benyttet til å analysere hvordan begrepet historisk sett har blitt brukt. En innsnevring av begrepet skjer særlig i overgangen mellom livssynsfaget i L74 og i M87, og dette opprettholdes inn i KRL-faget. Sekulærhumanismen har vært det mest fremtredende eksemplet på «livssyn» i lærebøker og læreplaner siden 1997, og pedagogisk sett er det et problem at mangfoldet av livssyn i dag dermed ikke er godt representert. Dette legger ikke et godt grunnlag for åpen utforsking av livssyn, slik LK20 legger opp til. Hva man kan lære av historien, med tanke på hvordan man i dag kan utforske livssyn i skolen?

Buddha Gotamas livsfortelling utgjør en viktig identitetsdannende fortelling i buddhistiske kulturer. Fortellingen finnes i mange ulike versjoner, som oppsto gjennom adaptasjonsprosessen som fulgte med den geografiske spredningen av buddhistiske tekster og fortellinger. Når Buddha Gotamas livsfortelling spredt seg i Europa i løpet av 1800-tall gikk fortellingen gjennom en adaptasjonsprosess der den ble tilpasset logikken til rasjonell og objektiv-vitenskapelig tenkning.
Denne «europeiske» tilpasningen av Buddha Gotamas livsfortelling utgjør den dominerende versjonen av fortellingen som henvises til i lærebøkene og fortellingsmaterialet som bøkene foreslår.
I min presentasjon tar jeg utgangspunkt sosialiseringsmålet som Rammeplan for barnehagen beskriver i fagområdet Etikk, religion og filosofi. Her beskrives bl.a. at barnehagens arbeid med religiøse fortellinger skal støtte barns utvikling av «toleranse, interesse og respekt for hverandre» (KD, 2017, 55). I denne sammenhengen utforsker jeg spørsmålet om den primære bruken av en «europeisk» versjon av Buddha Gotamas livsfortelling er en tilnærming som er i antidiskriminerende pedagogikkens ånd og dermed i stand til å oppfylle Rammeplanens sosialiseringsmålet.
Presentasjonen er basert på mitt pågående arbeid med et publikasjonsprosjekt om dette temaet.

Respekt og toleranse er nødvendig for at mennesker skal kunne leve sammen i et sosialt fellesskap (Sagberg, 2001, 2022). Respekt er en sentral verdi som skal prege barnehagens virksomhet (Kunnskapsdepartementet, 2017), og «respekt» dominerer også gjeldende rammeplan for barnehagen, mens toleransebegrepet er nærmest fjernet (Moen, 2021, 2024). Hva skjer så i praksisfeltet?
Forskningsspørsmålet i presentasjonen er hvordan barnehagelæreres oppfatning av respekt og toleranse spilles ut i praksis i to barnehager med religiøst mangfold. Det empiriske materialet hentes fra feltarbeidet til min phd-studie (Moen, 2021). Søkelyset var på barnehagelæreres fortellinger om møter med foreldre med andre verdibaserte ønsker enn det de ansatte opplevde som viktig. Studien viser at barnehagelærerne brukte begrepet respekt ofte, mens bare én fagarbeider nevnte toleranse. I analysen av ansattes fortellinger om egen praksis fant jeg imidlertid at praksisen i mange tilfeller lå nærmere toleranse enn respekt. I tillegg fant jeg ulike nyanseringer og forståelser av hvordan respekt – eller mangel på slik – viste seg i praksis, bl.a. respekt i form av frykt.
Innlegget har en kritisk – hermeneutisk tilnærming (Ricoeur, 1999). Sprik mellom proklamerte og levde verdier og en problematisering av forholdet mellom praksis og idealer er noe av det som berøres i diskusjonen (Afdal et al., 2014).

Det finnes lite forskning yoga i norske barnehager. Ettersom vi vet at det foregår yoga i barnehagene er det derfor et behov for å forstå mer om hvilken yoga dette er, fra ett religionsvitenskapelig perspektiv. Det virker å være en tendens til at barnehagelærere ser på yoga som noe ikke-religiøst (Iversen og Krogstad 2020). Dette bør problematiseres av flere grunner.

Denne presentasjonen baserer seg på et pågående prosjekt om yoga i barnehagen som ser nærmere på hvilken yoga som foregår i norske barnehager. Prosjektet har oppstått som ett direkte resultat av studentenes erfaringer og spørsmål i RLE-faget ved barnehagelærerutdanningen. Yoga i Europa har historisk sett vært, og er fremdeles pluralistisk og det finnes ikke bare en moderne yoga (Newcombe, 2020). En intensjon ved dette prosjektet er å bidra med kunnskap om yoga slik den praktiseres i barnehager i dag for å muliggjøre en diskusjon omkring hvorvidt yogapraksis i barnehagen er i tråd med rammeplanen og barnehageloven.

Referanseliste:

Iversen, R.L, & Krogstad, K. (2020). Julevandring og yogakurs. Hvem definerer religion i barnehagen? Prismet, 71(2)

Newcombe, S. (2020). Yoga in transformation. I S. Newcombe & K. O’Brian-Kop (Red.), Routhledge Handbook of Yoga and Meditation Studies. Routledge

Presentasjon av et felles pågående forskningsprosjekt om studenters erfaringer med høytidsmarkering i barnehagen. Vi presenterer prosjektet, veien videre, og noen foreløpige funn. Høytidsmarkering er sannsynligvis den arbeidsmetoden som benyttes hyppigst i formidling av og arbeid med religion i norske barnehager. Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap og praksiser knyttet til hvordan høytidsmarkering som metode kan bidra til læring, danning og omsorg i barnehagen, og hvordan leken kan ivaretas i et fagområde som kan oppfattes som kontroversielt. Prosjektet tar utgangspunkt i en praksisoppgave der studentene fikk i oppgave å gjennomføre en høytidsmarkering i barnehagen (i faget SRLE). Den eksisterende forskningslitteraturen gir i stor grad en problemorientert tilnærming til høytidsmarkeringer i barnehagen, og som undervisere opplever vi et sterkt behov for mer didaktisk litteratur på området.
Når studentene gis i praksisoppgave å utføre høytidsmarkeringer, driver de derfor utviklingsarbeid som utfordrer både egne ferdigheter og barnehagens praksiser.