Konferansen ble gjennomført som planlagt, se programmet nedenfor. En del av bidragsyterne har gjort de digitale presentasjonene tilgjengelige. De sendes til medlemmene. Referatet er begrenset til årsmøtet torsdag ettermiddag, læreplansesjonen fredag morgen og noen innspill som kom fram i den avsluttende evalueringen. Referatet er ikke fullstendig og er ment som innspill til videre debatt.
Universitetet i Agder og vårt lokale NoReFo-anker Elisabet Haakedal mottok en stor takk for gjestfrihet, lunsj, kaffe, te, lokaler og en strålende praktisk gjennomføring av konferansen!
Dette året var ingen styrekandidater på valg og det var ikke innkommet forslag til saker. Men styret ønsket å bruke årsmøtet til å diskutere ulike sider ved NoReFo, både økonomi, konferansens innhold, medlemskap og navn. Ingen forslag til vedtak var forberedt, men diskusjonen la et grunnlag for mulige vedtaksforslag til neste års konferanse. Under hvert punkt er først satt inn den teksten som fulgte med innkalling. Stikkord fra samtalen som referenten fanget opp, følger deretter. Det kan være synspunkter som her ikke er fanget opp, men i så fall inviterer vi til å fremme dem i den videre samtalen. Årsmøtet ble ledet av Ole Andreas Kvamme fra styret.
1 – Om økonomi
I dag er NoReFo et forum uten egen økonomi. I praksis har gjerne vertsinstitusjonen sørget for lunsj og kaffe og deltakerne betalt festmiddag selv. Dette gjør på den ene siden organisasjonen enkel å drive, men det betyr også at vi for eksempel ikke har midler til å invitere inn gjesteforelesere til Årsmøte/konferanse, hvis vi ønsker det. Et alternativ kan være å innføre en deltakeravgift for årsmøtet eller en medlemsavgift.
– Gjør det så enkelt som mulig! Vi trenger ikke utenfrakanoner.
– I Sverige planlegger Nationellt forum för religionsdidaktisk/pedagogisk forskning (NFR) på lenger sikt, og har både 1 og 2-dagersseminarer.
– En liten avgift for konferansedeltagelse kan være ok.
2 – Om konferansen
NoReFo er et forum der forskere finner sammen, informerer og oppdaterer hverandre på den nasjonale stillingen for feltet. Årlig arrangeres en konferanse i tilknytning til Årsmøtet som legger til rette for en slik fagutveksling, der det også har vært vanlig med paperframlegg. Bør vi etablere tydeligere rammer rundt konferansen med et samlende tema, fagfellevurderinger, papersesjoner, eventuelt også forberedte kommentarer?
– La denne konferanse være av en annen type enn generelle forskningskonferanser.
– Trenger ikke ha et overordnet tema. Men vi kan gjerne ha en totimers økt om ett paper som da alle har fått på forhånd.
– Vi kan utnytte responsmuligheten blant deltagerne bedre. Summegruppe?
– Ut fra eget ønske kan man sende inn paper som man ønsker respons på.
– Stipendiater bør kjenne at dette er et nyttig sted å komme.
3 – Om medlemskap
Det har lenge vært diskutert hvem NoReFo bør være åpen for. Her mener det sittende styret at forumet bør åpnes for alle som arbeider med religion/livssyn/etikk i lærerutdanningene som forsker eller ønsker å forske innenfor feltet.
– Ikke ekskluder NoReFo til bare lærerutdanning.
– Ikke viktig å begrense, men åpne for de som måtte være interessert.
– Skal vi kalle dette for et nettverk for religion/livssyn/etikk?
– Hvem sender vi innbydelse til konferansen til?
– Jeg synes vi bør gi et signal om at fokus er på dannelse/undervisning/ped.
– Invitere alle mulig interesserte, ikke bare sende ut til medlemmene.
4 – Om navnet
Navnet «Norsk religionspedagogisk forskerforum» oppfattes ulikt i de ulike fagmiljøene. Noen oppfatter religionspedagogikk som rettet mot kirkelige sammenhenger, mens andre ikke ser den koblingen. Sentrale begreper som livssyn og etikk er også fraværende i navnet.
Styret ønsker å åpne for en diskusjon om navneendring der vi oppfordrer deltakerne til å komme med gode forslag, ev. argumenter for å beholde dagens navn. Et par forslag som har vært luftet innad i styret er «NoREFo – Norsk religions- og etikkdidaktisk forskerforum» og «NoREFo – Norsk Religions-, livssyns- og Etikkpedagogisk Forskerforum». Ved disse forslagene har vi valgt å beholde forkortelsen NOREFO, men hvor viktig er det?
– Akronymet NoReFo er ikke hellig.
– Hold på ordet «forskerforum»
– Ta med ordet «livssyn» inn i navnet
– Forslag: Nasjonalt nettverk for religion, livssyn og etikk i pedagogisk og didaktisk forskning. RLE-PDF
Vedlegg 2: Fagfornyelse i KRLE og religion og etikk (videregående)
Denne læreplansesjonen ble ledet av Ole Andreas Kvamme fra styret. Geir Skeie som leder læreplangruppen for KRLE og religion og etikk redegjorde først for læreplangruppas arbeid. Han hadde også blitt bedt om å reflektere rundt det å være en forsker som går inn med begge beina i policyfeltet. Han tok blant annet opp forholdet mellom det ideelle og det reelle knyttet til føringer gitt av Utdanningsdirektoratet.
Geir fortalte at responsen på læreplanutkastene så langt hadde vært delt. Det er lettere å se hva de som er kritisk, tenker enn de som er positive. Lærere i grunnskolen er mest positive mens UH-utdannere er mest kritisk. En nøtt er hvordan man forstår planen. Tanken med kjerneelementer er å få til dybdelæring og ikke overflatelæring. Mange savner de ulike religionene i kompetansemålene, Noen er redde for at noe viktig kan falle ut lokalt. Andre fag har svært mange kompetansemål, men i utkastene til KRLE og religion og etikk er antallet såpass redusert at det er rom for å bygge planene litt ut i fortsettelsen. Ny versjon av læreplanene sendes ut til referanseskoler i januar.
Elisabet Haakedal, Lina Snoen Hauan og Ole Kolbjørn Kjørven innledet til diskusjon med forberedte innlegg. Nedenfor er noen stikkord fra deres innlegg. Debatt fulgte deretter. Noen av synspunktene fra denne er stikkordsmessig gjengitt.
Elisabet Haakedal
Livstolkningsbegrepet er blitt borte. Danning og selvdanning er en del av livstolkning. Eksistensielle spørsmål er ikke bare etikk, men også noe religionene svarer på.
Lina Snoen Hauan
Videregåendelærerne virker begeistret. De ser på religionsfaget som et samfunnsfag. Ungdomskolelærerne mer kritiske. Trenger mer repetisjon.
Etiske dilemma er litt låst til bestemte tema på de ulike trinnene.
Vg3: Bra med færre kompetansemål. 3 av 11 mål handler etikk – bra!
Hvordan sikre at kjerneelementene kommer tydelig fram? Det er mange ikke-faglige utdannere i faget.
Ole Kolbjørn Kjørven
Bra at det er en mindre omfangsrik plan. Det er store krav til lærerne og støtter derfor ideen med kjerneelementer. Men jeg er kritisk til hvorfor ikke konkrete religioner neves i kompetansemålene. Det er lite referanser til konkret fagstoff. Det blir lett bare prosedyrer. Bare kjønn og sex er nevnt konkret. Hvorfor det? Det gir makt til lærebokforfattere. Det er store variasjoner pga. det lokale. Hva da med elever som må flytte? En ny plan bør ta med seg det beste fra forrige plan.
Kjerneelementer er ok, men ikke kompetansemålene.
Fra debatten
– Planen er tenkt slik at man skal forstå hva religion og livssyn er og dets funksjoner. Felles referanserammer på kunnskapsområdet er lagt til side.
– Hente ut nøkkelelementer i faget er viktigst fordi visse faktaforhold skifter. Big Ideas.
– Målbare kompetansemål er borte, for disse er nå blitt veldig formale. «Kjenne religion» og slikt.
– Man vil vekk fra en type sjekk at man kan måle bestemt innhold. Tanken er ikke at man ikke skal jobbe med konkret innhold, men at man kan jobbe med ulikt innhold.
– Kulturarv er en formal henvisning til noe uten konkret innhold. Særlig for bibelstoffet er det lett å peke på et kristent mangfold, men det virker utsatt slik at man faller tilbake til majoritetskristendommen.
– Vi må ikke instrumentalisere lærerne. Derfor er det mye bra i dette. Det er mye uvitenhet om kristendom i lærebøkene. Dette må korrigeres. Fagplanen gjør ikke det.
– Samtid vs. fortid. Det historiske aspektet er blitt fraværende nå.
– Dybdelæring og kulturarv. De ligger vel fortsatt i formålsparagrafen selv om dybdelæringsparadigmet har kommet fram?
– Kulturarv gjelder hele skolen, ikke bare KRLE. Vi må si mer om hva kulturarv er.
– UiB er begeistret for dette, for dette er noe helt nytt. Men, likebehandlingen mellom religionene er usikker fordi kristendom og samisk nevnes fordi overordnede dokumenter sier det.
– KRLE er et langt løp, mens religion og etikk er knapt og bare ett år. Kanskje vi blir mer opptatt av hva som skjer i skolen enn med selve planen?
Vedlegg 3: Reaksjoner på konferansen
– Ok med blanding av former. Enkelthet også.
– Jeg har sans for presentasjon av paper. Gjerne forberedt respons, og da mer som kommentarer og debatt enn selve presentasjonen.
– Tidsskriftpresentasjon, analyse, refleksjon, få oppmerksomhet rundt hva som publiseres, tematikker, teori, metode. Men slikt må vel bestilles.
– Summegrupper bra
– Utvidet lunsjpause
– Didaktiske eksperimenter
Ellers ble mye nyttig sagt under årsmøtet med tanke på framtidige konferanser.
Svein Sando, referent