Abstrakter 2025 konferansen

Prosjektpresentasjonen tar utgangspunkt i spørsmål om det er greit å la studenter dele sine erfaringer og relasjoner med religion og livssyn i undervisning om religion i høyere utdanning (barnehagelærerutdanning, lærerutdanning og fagstudium i religionsvitenskap). Juridiske rammer, fagkonvensjoner og sekularisering har ført til at personlig religiøsitet og egne erfaringer med religion har utviklet seg til et mer tabubelagt tema i deler av det religionsvitenskapelige fagmiljø. Presentasjonen deler tanker om muligheter og utfordringer som ligger i å synliggjøre studenters egne erfaringer med religion i religionsvitenskapelig-basert undervisning.
Prosjektet er i oppstartsfasen og knyttet til en forskningsgruppe om inkluderende undervisning i høyere utdanning som fokuserer på å utforske den kulturelle dimensjonen av inkluderende undervisning fra ulike fagperspektiver.

bokpresentasjon av: Fodstad, C., Bjørnaas, T. M. I. & Sando, S. (red.) (2025). Flerkulturelle* praksiser i barnehagen. Fagbokforlaget.
3 av 7 kapitler er skrevet av RLE-ansatte på DMMH:
Bjørnaas: Rasisme i barnehagen,
Bratsvedal: Synliggjøring av barns aktørskap: arbeid med religion i barnehagen
Sando: Verdikonflikter i barnehagen – Om mellomrommets etikk – Jeg vil gå nærmere inn på denne der utvikler en modell for lettere å se hvor verdikonflikter oppstår i flerkultrelle møter

Vi presenterer resultat fra en studie av opplevd kvaliteten på barnehagelærerutdanning på Nord universitet og inviterer til ei drøfting av dette på konferansen. Vi har intervua BLU-studenter i samlings- og nettbaserte utdanninger (fokusgruppeintervjuer). Spørsmålet er om studentene opplever at utdanninga svarer på de utfordringene de møter i yrkespraksis. Kvalitet blir da målt mot arbeidslivsrelevansen. Sammenhengen bør være klar, og studentene er de beste til å vurdere om utdanninga er relevant. Men det vi ønsker å få svar på i prosjektet er ikke bare deres meninger, men vi vil at de skal prøve å begrunne relevansen eller mangel på relevans av det de møter i undervisninga. Svara vil i neste omgang bli vurdert og generalisert i lys av teoriar om hvordan RLE-emna kan være relevante for denne yrkesgruppa, og om det får konsekvenser for undervisninga i SRLE-emnet på denne utdanninga og generelt i slike utdanninger. Vi bygger denne vurderinga på en teori om forskjellen på direkte og indirekte relevans.

Jeg vil gjerne presentere en bok utgitt av meg, Kåre Fuglseth og Per Jarle Bekken, som kommer ut i desember 2025, nemlig Virtus et Humanitas: Bridging Virtues and Values of Greco-Roman, Jewish, and Christian Paideia.

Menneskelig verdighet har en fremtredende plass i moderne filosofi og menneskerettighetstenkning, men i islamsk tradisjon er begrepet ofte brukt uten å bli systematisk utviklet. Dette prosjektet analyserer både klassiske kilder (teologi, etikk, rettstenkning) og moderne reformistiske tekster for å undersøke hvordan ideen om verdighet (karāmah) forstås og begrunnes. Målet er å identifisere hva som er karakteristisk for en islamsk forståelse av verdighet, og hvordan den kan skilles fra nærliggende begreper som ære (ʿird) og ukrenkelighet (ḥurma). Gjennom en kombinasjon av filologisk lesning og filosofisk rekonstruksjon spør jeg hvilken normativ status verdighet kan ha i islamsk tenkning, og om den kan fungere som grunnlag for rettigheter og plikter på linje med, eller i kontrast til, kantianske og etter-kantianske teorier. Presentasjonen vil diskutere noen foreløpige funn og invitere til refleksjon over hvordan et islamsk perspektiv på verdighet kan bidra til en bredere, global samtale om menneskelig verdighet og menneskerettigheter.

En bok presentasjon av Pupil Management and emerging democratic voices: governing by knowledge in schools, Routledge, 2025. Presentasjonen tar utgangspunktet i bokens konklusjoner og relaterer de til religionspedagogiske grunnspørsmål: om fagenes evner til å distribuere (og dermed diskriminere) hvem som skal tolereres og hvem skal uttale seg politisk.

Denne workshopen inneholder en faglig presentasjon, en kollektiv arbeidsøkt, og et frieri. Målet ved sistnevnte er å få partnere som ønsker å være med på å utvikle og gjennomføre en kartleggingsundersøkelse om hvordan det står til med KRLE-faget i småskolen.

Vi vil begynne med å rette oppmerksomheten mot lærerutdanning og lærerutdannere, og hvordan de forholder seg til, og arbeider med, begynneropplæring i KRLE. Kristine Toft Rosland vil presentere funn fra sin undersøkelse om begynneropplæring i KRLE i lærerutdanningene, hvor hun har sett nærmere på hvordan lærerutdannere forstår begrepet begynneropplæring, og hvordan de forbereder studenter til å undervise i KRLE for de yngste elevene i skolen. Dette etterfølges av en samtale og kollektiv arbeidsøkt hvor målet er at workshopens deltakere skal hjelpe oss å oppdatere empirien: Hvordan ser det ut i dag?

Frieriet vårt kommer av et ønske om å få mer oversikt og kunnskap om hva som skjer med KRLE-faget i småskolen. I lærerutdanningene tilbyr vi undervisning i skolefagene, men praksiserfaringer fra KRLE-studenter og oppfølgingslærere forteller oss om store variasjoner i hvordan faget ivaretas i skolen.  Det skjer mye ut i skolen, og enkelte steder ser vi tendenser til at fagene i småskolen forsvinner ut fordi det satses på tverrfaglige tema og temaarbeid. I forbindelse med dette ønsker vi å gjennomføre en kartleggingsundersøkelse om hvordan det står til med KRLE-faget på småtrinnet. Her ønsker vi blant annet å undersøke om det gis fag(spesifikk)undervisning i KRLE på småskolen, eller om det er temabasert undervisning som dominerer. For å kunne gjennomføre en slik undersøkelse trenger vi mange prosjektpartnere som ønsker å bidra til utvikling og/eller gjennomføring av prosjektet. I tredje del av workshopen vil vi derfor presentere våre tanker rundt hvordan en slik spørreundersøkelse kan utformes og gjennomføres på best mulig vis, og inviterer til samtaler og diskusjoner rundt dette. I forbindelse med dette ønsker vi også å presentere våre ønsker og tanker om fremtiden til webinarene om begynneropplæring i KRLE.

Hvordan oppleves det å være muslimsk ungdom, aktiv i moskéen og i klasserommet? Basert på kvalitative intervjuer med muslimske ungdommer med denne erfaringa, utforsker jeg hvordan ungdommene opplever å ha aktørskap (eller ikke) i og mellom moskéen og klasserommet. Hvordan navigerer de forventningene fra koranlærer, familie, venner og sekulære klassekamerater? Med utgangspunkt i en aktør-struktur-problematikk, utforsker jeg på hvilken måte ungdommene har eller tar aktørskap. Jeg inntar et kritisk maktperspektiv på erfaringene fra både moskéen og skolen, men søker samtidig å undersøke hvilke forskjellige former ungdommenes aktørskap kan ta. Som teoretiske linser bruker jeg Sara Ahmeds affektbegrep, Michel de Certeaus/Linda Woodheads skille mellom det taktiske og strategiske, og Saba Mahmoods aktørskapsbegrep.

Hvordan konseptet omvendelse i artikkelen «Jewish Christianity: Jewish-Christian identity and assimilation processes in Western and Eastern Europe [17th -20th c.])” kan demonstrere ulike sider ved det å skifte religion:
A: Konvertitter som kilder: Fordomsfull og partisk, eller anvendelig religionskritikk?
B: Konvertering som fritt valg eller tvang, eventuelt «mykt» press ved sosiale grunner, er det fritt valg da?
C: Konvertering som et «wicked problem»:
-Hva når konverterings skjer som tvang og noen i familien omfavner dette? (Theresa Avila)
-Når konvertitten (eller etterkommerne) kommer tilbake til den første troen og er uglesett i dette felleskapet?
-Når konvertitten ønsker å beholde kulturell og religiøs identitet og vil unngå assimilasjon.
-Når konvertitten ønsker assimilasjon?
-Når konvertering ikke regnes som konvertering, men tilbake til røttene? D: Konvertering og Hanna Arendts kritikk av samfunnsfagenes determinisme.

Politicisation of education has for the last decade been a topic in the international debate on religious education (RE). Concerns have been raised about the legitimacy of politicisation of both confessional and non-confessional variants of RE. The Norwegian subject has gained special attention internationally due to the censure by the UN’s HRC and the verdict from the ECtHR. The aim of this article is to assess the legitimacy of the legal framework for RE in Norway, based on the presumption that positive law should be consistent with universal right. I will do this from the perspective of Kant’s doctrine of right which has a basic normative structure established independent of any material values, making it especially suited for the challenge to promote and preserve a shared political identity in societies with growing cultural and religious diversity. The main question of this article is whether and to what extent changes of the Norwegian legal framework for RE have strengthened its legitimacy from a Kantian perspective. I will argue that the current framework aligns with the practical implications of Kant’s theory, concluding that the Norwegian case exemplifies a legitimate politicisation of RE in a pluralistic society within the limits of a liberal democracy.

Skolegudstjenester har i flere tiår vært et tilbakevendende tema i norsk skoledebatt, men systematisk og kvantitativ forskning på praksisen har i liten grad vært gjennomført. Dette foredraget presenterer funn fra en kvantitativ spørreundersøkelse med over 500 lærere, og gir ny innsikt i hvordan skolegudstjenester organiseres, og hvordan fritak praktiseres i skolehverdagen. Undersøkelsen belyser blant annet hvordan lærere forholder seg til planlegging og gjennomføring, hvilke livssynsbakgrunner som oppgis for fritak, og hvordan skolene håndterer kravene til likeverdige alternativer. Funnene viser betydelig variasjon i praksis mellom skoler og kommuner, og peker på utfordringer knyttet til rettssikkerhet, livssynsmessig nøytralitet og skole-hjem-samarbeid. Lærernes rapportering gir også grunnlag for refleksjon rundt hvordan regelverket forstås og anvendes i praksis. Foredraget bygger på et pågående artikkelarbeid og bidrar til å tette et viktig kunnskapshull i feltet. Det gir et empirisk grunnlag for videre faglig og politisk diskusjon om skolegudstjenestenes plass i en livssynsåpen og inkluderende skole.

Denne presentasjonen bygger på arbeid med et kapittel i en bok om lek i barnehagen. Vi undersøker hvordan fagområdet etikk, religion og filosofi (ERF), og da særlig religion, kan gjøres lekbart. Hensikten er ikke primært læring, men å synliggjøre ulike levemåter og gi rom for barns erfaringer og uttrykk. Når religiøse bakgrunner trer frem i lekmaterialer, kan sammenhengen mellom hjem og barnehage styrkes for noen barn, og ulike måter å leve på stadfestes som en naturlig del av fellesskapet. Vi presenterer en måte å tilrettelegge for lek med religiøse erfaringer: et dukkehus der rom innredes for å speile høytider slik de kan feires i ulike religioner og hjem. Det er viktig å understreke at rommene, figurene og dukkehuset som helhet ikke tvinger fram lek om religion. Materialet kan likevel gi impulser til lek mange barn er opptatt av eller nysgjerrige på, særlig etter høytider når barna har ferske erfaringer og gjenkjennelsesmuligheter, enten fra egne feiringer eller fra barnehagens markeringer.

Behovet for å ivareta, styrke og stadig forbedre demokratiet vårt, er ubehagelig aktuelt. «Skolen skal fremme demokratiske verdier og holdninger» og «KRLE skal gi øvelse i etisk refleksjon og bidra til å utvikle elevenes dømmekraft i hverdagen og i møte med samfunnsutfordringer»1. I dette kapittelet skal jeg argumentere for at det å ta med elever på etiske ekskursjoner som del av KRLE-faget, kan fremme og styrke elevers lyst, vilje og evne til å delta i demokratisk arbeid og å bygge fellesskap i og utenfor skolen.

Superdiversity due to international migration is transforming societies, but also religious communities, across Europe. These developments have implications for both formal and non-formal religious education. This article examines how Muslim and Catholic communities in Norway navigate superdiversity within the educational setting of non-formal faith-based education. Drawing on inclusive pedagogy and a resource-oriented perspective on diversity, we integrate Vertovec’s (2007, 2023) concept of ‘superdiversity’ as both a descriptive and conceptual tool to analyse complexity and difference. Our empirical foundation consists of a representative survey of Muslims in Norway (n = 821/1095) and fieldwork in Catholic and Muslim faith education settings across eight rural and urban contexts, including 55 classroom observations and 99 interviews. First, we outline patterns of superdiversity among Muslims in Norway based on survey data. Second, drawing on fieldwork and interviews, we analyse how superdiversity manifests in rural compared to urban Muslim and Catholic faith communities. Third, we examine how faith-based education deals with superdiversity within, including national, ethnic, racial, linguistic, and generational dimensions. Finally, we discuss the extent and nature of the potential for cross-fertilisation between non-formal faith education and religious education in public schools, highlighting how faith communities’ engagement with superdiversity might inform inclusive pedagogical approaches.

Presentasjonen min vil basere seg på en artikkel jeg skriver nå som handler om hvordan jødisk super-diversitet forhandles om i interaksjonen mellom unge jødiske aktører (jødiske veivisere) og elever i videregående skole når politiskanliggende saker adresseres. Artikkelen baserer seg på et etnografiskinspirert feltarbeid jeg gjorde i tiden etter terrorangrepet 7. oktober. 2023. Jeg vil anvende Akkerman og Bakker sin framstilling av grensepraksiser og grenseobjekter som teoretisk- og analytisk rammeverk.

Livssynshumanisme er en sentral/viktig del av KRLE-faget, og livssynshumanismens posisjon i Norge har blitt vesentlig styrket de senere år. Læreres undervisning og erfaring med dette temaet har imidlertid i liten grad vært gjenstand for forskning. Vi ønsker i dette forskningsprosjektet derfor å se nærmere på livssynshumanismen i KRLE-faget ved å intervjue lærere om deres erfaring med å undervise i temaet. Vi er bl.a. interessert i temaets posisjon i faget, hvilke temaer de tar opp i undervisningen, hvilke metoder de bruker, deres refleksjoner / begrunnelser knyttet til faglige og didaktiske valg, relasjonene til andre sentrale temaer i KRLE, samt hvilke mulighet og utfordringer som er knyttet til undervisning i dette temaet.
Målgruppen er ungdomsskolelærere både i distriktet og i mer sentrale strøk som har noen års erfaring med KRLE-undervisning. Metode er semistrukturert intervju med enkeltlærere. Prosjektet er godkjent av SIKT, og vi er godt i gang med intervjuene. Vi er ennå i startfasen av prosjektet, men vil allikevel forsøke å dele noen foreløpige funn, samt åpne for innspill og diskusjon om hva som kan være relevante og interessante perspektiver å forfølge/gå videre med.